"Tall fra Helse Nord viser at UNN i snitt mangler 243 faste ansatte daglig. Mangelen dekkes opp med personell fra kostbare vikarbyrå og utstrakt bruk av overtid. Innleie av vikarer koster Helse Nord 425 millioner hvert år. Aller verst står det til i Finnmarksykehuset, både hva angår kostnader til vikarer og utgifter til pasientreiser. Dette er penger som i fremtiden i større grad må gå til behandling."
I sitt leserinnlegg tar Jenny Marie for seg helsepersonellkrisen i Nord-Norge og skisserer løsninger til problemet.
LES HELE INNLEGGET HER:
Utklipp fra innlegget:
Strategisk nyorientering og lokal innsats
Scenarioet Helsepersonellkommisjonen, Forsvaret og Helse Nord tegner, krever satsing på helsefaglige utdanninger og fokus på lokal rekruttering. Da må det bygges opp utdanningstilbud der forutsetningene for rekruttering er best mulig.
I Finnmark peker Alta seg ut med høyest andel unge under 18 år samt høy kvinneandel. Det er de unge som er vår fremtid. Det er de vi først og fremst må legge til rette for, slik at de blir værende i fylket etter endt utdanning. Søkertall på sykepleierutdanningen ved UIT Alta viser et potensial til å etablere fulltidsstudier som er attraktiv for ungdommer.
De siste årene har det blitt merkbart vanskeligere å rekruttere studenter til sykepleieutdanningen i Hammerfest, samtidig som de desentraliserte tilbudene i Alta har rekordstor søkning. Det er en alvorlig utvikling som ser ut til å vedvare. Helsepersonellkommisjonen har pekt på behovet for økt utdanningskapasitet utenfor de største universitetsbyene. Å etablere fulltids studieplasser i Alta for blant annet sykepleiere er et skritt i riktig retning, men det må tas større grep for å utnytte potensialet som finnes i Finnmark.
Finansielle initiativer og langsiktige planer
Helse Nord fikk en ekstrabevilgning på 240 millioner i statsbudsjettet for å styrke rekrutteringen høsten 2023. Disse millionene må brukes klokt. For å nå målene om lokal rekruttering og stabilisering må følgende gjøres:
Styrke samarbeidet med fylkeskommunene og etablere tilstrekkelig med elevplasser innen helse- og omsorg. Når andelen elever på videregående nivå innen helsefag går ned, fører det til en nedgang i søkere til helsefaglig utdanning på universitetsnivå. Unge må få god informasjon og motiveres til å velge helsefaglig utdanning tidligst mulig. Her kan Helse Nord gjøre en innsats allerede på ungdomstrinnet.
Snarest etablere fulltids sykepleierutdanning ved UiT Alta. Utredning bestilt av Helse Nord RHF viser at 89 prosent av studentene var bosatt i fylket ved studiestart. Andelen bosatte i Finnmark hadde økt til 96 prosent to år etter endt utdanning. Altså en nettogevinst inn til fylket. Alle fra Indre Finnmark var registrert med jobb og bosted i sine hjemkommuner etter endt utdanning. Utdanningstilbudet i Alta må derfor sies å ha hatt størst effekt på rekruttering til distriktskommunene, rekruttering av samisktalende og en nettoimport av arbeidskraft. Det er derfor essensielt å bygge opp både grunnutdanninger og videreutdanningstilbud der hvor man i størst grad oppnår ønsket effekt. Til sammenligning kommer bare 19 prosent av de samisktalende studentene utdannet ved UiT Tromsø tilbake til Finnmark. Tromsø rekrutterer først og fremst til seg selv mens campusene i distriktene rekrutterer bredere. Dette sikrer den nødvendige kompetansen i kommunehelsetjenesten. Uten å sikre kompetanse i kommunene, vil tjenestene bryte sammen.
Legge til rette for at elever og studenter som ønsker det i større grad kan få praksisperioder i sine hjemkommuner. Praksisopphold har vist seg å være en viktig arena for rekruttering og vil derfor i større grad sikre distriktskommunene den nødvendige kompetansen. Her må UiT og VGS gjøre grep som imøtekommer elever og studenters ønsker.
Styrke samarbeid med næringsliv, UIT, videregående og organisasjoner for å få etablert helseteknologisk utdanningstilbud i Alta. Disse fagfolkene og fremtidige gründere vil bli nøkkelpersoner for å utvikle og drifte teknologi som trengs for å gi pasientene best mulig tilbud. Uten slike støttefunksjoner lokalt vil tjenestene møte store utfordringer i framtiden.
(...)Uten ansatte, ingen tjenester eller hjelp å få. Dette grunnleggende prinsippet forklarer den kritiske rollen de ansatte spiller i helsetjenestene. Med fallende fødselstall og en aldrende befolkning, står Norge overfor en formidabel utfordring i å sikre nok helsepersonell til å møte fremtidige behov.
(...) Det å holde fast ved utdaterte strukturer fører til at tjenestene blir statiske, dyre og lite brukervennlige. Hvis vi virkelig setter pasienten i sentrum, må helsetjenestene tilpasses dagens bosettingsmønstre.
Innlegg fra Jenny Marie Rasmussen, tidligere AP-medlem, sykepleier, adjunkt og finnmarking, publisert i Altaposten 19.04.20224